Kort om
symptomer
Nattblindhet
er en gradvis ødeleggelse av en type synsceller (stavene) i
netthinna i øynene, noe som fører til svekkelse av mørkesynet og
medfølgende nattblinhet. Hos noen hunder vil også dagsynet
affiseres.
Nattblindhet hos briard er
ikke utbredt i Norge, men det har vært enkelte tilfeller i Sverige
på 80- og 90-tallet. Sykdommen nedarves autosomalt recessivt. Det er
mulig å DNA-teste hunden (RPE65 genet) for å finne ut om den bærer
anlegg for eller har lidelsen. Avkom etter to foreldre som er
RPE65-fri, er det man kaller genetisk fri. De genetisk frie hundene
øker naturlig nok ganske raskt i antall, og det blir stadig færre
hunder å teste.
Fra 1.1.2007 krever Norsk Briard Klubb i sine avlsregler at minimum
én av foreldrene skal være DNA-testet fri for RPE65 eller genetisk
fri gjennom sine egne foreldre. Da vet man at ingen av avkommene vil
bli nattblinde.
Dersom FRI-hund parres med FRI-hund, blir ingen avkom nattblinde
eller anleggsbærere av nattblindhet.
Dersom FRI-hund parres med anleggsbærer, blir ingen avkom
nattblinde. 50 % blir ikke bærere av anlegget for nattblindhet mens
50 % blir anleggsbærere.
Dersom FRI-hund parres med utestet hund, blir ingen avkom
nattblinde. Alle avkommene kan bli FRI for nattblindhet eller 50 %
kan bli anleggsbærere.
Dersom to anleggsbærere parres, blir 25 % av avkommene nattblinde,
50 % blir anleggsbærere og 25 % blir ikke bærere av genet for
nattblindhet.
OBS! En anleggsbærer vil ALDRI utvikle nattblindhet. Den er
selv helt fri for denne lidelsen, men kan nedarve anlegget til 50 %
av sine barn
Det er som nevnt mulig å genteste
hundene for om de er anleggsbærere eller ikke. Resultatet av disse
testene kan registreres sentralt hos Norsk Kennel Klub dersom man
følger følgende prosedyrer (gjengivelse av brev fra NKK, datert
16.09.2009):
"Testing
Vi har inngått et samarbeid med Animal Health Trust (AHT)
i Storbritannia og Optigen i USA som analyserer prøver for denne
sykdommen. Testen utføres vha en svaberprøve av celler fra munnhula
(AHT) eller på EDTA-blod (Optigen). Prøven må tas hos veterinær som
kontrollerer hundens ID-merking; prøven må sendes direkte fra
veterinæren til laboratoriet. Prøven må følges av laboratoriets eget
rekvisisjonsskjema som hentes fra nkk.no hvor eier gir sin
tillatelse til at resultatet av analysen kan sendes direkte til NKK.
Eier vil i tillegg få svaret sendt fra laboratoriet.
Det er kun resultater fra prøver hvor denne
prosedyren er fulgt, som vil bli registrert sentralt hos NKK. Dette
innebærer at de resultater som pr i dag foreligger, ikke vil bli
registrert sentralt. Det kan i spesielle tilfeller søkes om
dispensasjon – se vedlagte retningslinjer for registrering av
diagnoser basert på DNA-tester i Norsk Kennel Klub."
Retningslinjer for registrering av diagnoser basert på DNA-tester i
Norsk Kennel Klub (NKK)
-
Rekvisisjonsskjema.
Et eget rekvisisjonsskjema bestilles på NKKs nettsider (www.nkk.no)
og fylles ut ved prøvetaking. Dette skjemaet skal alltid følge
prøven til laboratoriet, eventuelt sammen med laboratoriets eget
skjema. Skjemaet må fylles fullstendig ut og signeres av
veterinær og eier.
-
Prøveuttak gjøres hos veterinær.
Prøveuttak gjøres i form av en blodprøve på EDTA-rør. Prøvevolum
er ca 5 ml. Noen prøver utføres i stedet på celleprøve på svaber
fra munnhulen (pr september 2009 gjelder dette kun Cord1-PRA hos
dvergdachshund korthår og langhår). Prøven må merkes grundig;
minimum med hundens registreringsnummer, ID-nummer og rase,
helst bør også navn påføres.
-
Prøve og
rekvisisjon sendes av veterinæren snarest mulig, direkte til det
laboratoriet som er angitt på rekvisisjonsskjemaet. Prøven må
pakkes og merkes forsvarlig.
-
Hunden må
være registrert i NKK og ID-merket. Dersom hunden ikke er
ID-merket må dette gjøres innen prøvetakingen foretas.
-
Kostnader.
Kostnader
i forbindelse med prøvetaking, forsendelse og analyser dekkes av
den enkelte hundeeier/oppdretter og er NKK uvedkommende. NKKs
avgift for registrering av resultatet i NKKs database betales
ved bestilling av rekvisisjonsskjemaet fra nettsidene.
-
Prøvesvar.
Svar på
analysen sendes eier på et eget sertifikat direkte fra
laboratoriet. Testresultatet sendes også til NKK fra
laboratoriet for sentral registrering. Direkte sending fra
laboratoriet fungerer ikke alltid, så eier bør i tillegg sende
inn testresultatet til NKK selv, sammen med underskrevet kopi av
rekvisisjonsskjemaet som fulgte prøven til laboratoriet.
-
Resultatet av testen registreres sentralt i NKK og blir
offentlig tilgjengelig via DogWeb.
-
Diagnoser
stilt av andre laboratorier enn de som er godkjent av NKK, vil
ikke bli registrert i NKK.
-
Kun
analyser basert på direkte tester vil bli registrert sentralt i
NKK.
-
Fravikelser.
I
spesielle tilfeller kan det søkes om å få godkjent prøvesvar
hvor prosedyren ikke har vært i henhold til disse
retningslinjene. Kravet om registrering i NKK, ID-merking av
hunden og kontroll av denne kan imidlertid ikke fravikes.
|